Litt seriøse tanker for en gangs skyld

No begynner tiden i Japan å renne ut. Kjenner eg begynner å svette med tanken. Jeg har så lyst å være her lengre. Jeg har så lyst å fortelle alle japanere at de har en Gud som elsker de. At de har en konge som døde for at de skulle få liv. Jeg tror at det mest effektive måten å dele dette med ungdommer i Japan, må være et personlig forhold med de over en lang tid. Men hva kan en egentlig gjøre på 4 mnd?

For tiden er vi på kirketurne, og en dame spurte meg i en kirke på søndag om hva vi gjorde i Japan. Jeg fortale at vi holder på med vennskaps-evanglisering, hjelper til der det trengs i kirken, har engelsk klasser og holder eventer. Så spurte hun om vi hadde sett noen resultater av arbeidet vi har gjort. Jeg svarte henne ærlig og sa nei.

Etter å ha tenkt litt mer over spørsmålet hennes fant jeg et litt annet svar på det. Selv om målet vårt var at noen flere skulle få oppleve vår fantastisk herre, så er det hele ikke helt forgjeves. Selv om ikke en hel gjeng ble frelst på en av eventene våre, fikk vi vist at vi elsker de og at vi bryr oss. Vi har fått møte folk igjen og igjen og bygd vennskap. Selv om ingen er blitt frelst på grunn av oss, vil vi fortsatt elske de.

Selv om vi er svak, er Gud sterk. Ting vi gjør av egen kraft vil det aldri bli frukt av, men Gud kan bruke alt. Gud kan snu alt til det Gode.