Mitt vitnesbyrd

Jeg hadde et vitnesbyrd for kirken, hvis du vil lese det så er det no her:

Mitt vitnesbyrd.

Jeg har alltid sett på meg selv som en kristen, men da jeg ble litt eldre så fikk jeg bli kjent med en Gud som ville ha noe med meg å gjøre, det var ikke bare en Gud som var mine foreldres herre, eller en Gud som jeg kunne mye om.

Da jeg var ca 15 år var jeg på en leir, men hadde fått influensa og jeg var veldig dårlig. Så jeg lå i sengen, men så fikk jeg veldig lyst til å gå ned til et møte som var der. Jeg var egentlig alt for dårlig til å gå ned, men gjor det no uansett. Da jeg kom ned der så kom det en dame mot meg. Jeg hadde aldri sett hun før. Og hun legger armene rundt nakken min og klemmer meg. Jeg har aldri kjent noe slikt før. Jeg hadde selvfølgelig fått en klem før, men aldri noe slikt. Det føltes helt utrolig godt. Hun snakket ikke til meg, bare sto der og holdt rundt meg. Så plutselig slapp hun og hun var vekke. Det jeg merket da hun var gått var at jeg var frisk. Jeg hadde ikke influensa lengre. Jeg vet ikke, men jeg tror det var en engel. Tenk at jeg har en Gud som bryr seg så mye om lille meg. Tenk en Gud med så stor kjærlighet! Og viss vi ser på verden rundt oss, jeg har hørt at viss jorden var bare pitte litt lengre vekk fra solen, så ville det vært for kaldt for oss mennesker å leve her. og viss jorden var bare pitte litt lengre nærmere solen, så ville det vært for varmt for at det kunne vært liv her. Det kan umulig være tilfeldig. Alt dette har Gud full kontroll på. Tenk at en så stor Gud vil ha et forhold til hver enkelt menneske. Han elsker og lengter etter også de som ikke vil ha noe med han å gjøre. Ofte glemmer jeg Gud og tviler jeg på det hele. Men pga av at Jesus døde på korset for oss, så er Gud så utrolig tilgivende at han alltid står med åpne armer.